
To unge kvinner ble brutalt drept i Marokkos fjell. Jeg så videoen. Jeg glemmer den aldri. Men det som skremmer meg nesten like mye, er hvor lett mennesker lukker øynene for ondskap, og hvilke konsekvenser det kan få for Europas fremtid.

I dag kom jeg over et innlegg som fikk meg til å tenke på hvordan uskylden forsvinner når man blir konfrontert med den brutale virkeligheten av menneskelig ondskap. Innlegget handlet om de grusomme drapene på to unge skandinaviske kvinner, en norsk og en dansk, som i desember 2018 reiste til fjellene i Marokko for å oppleve det vakre landskapet, nyte naturen og dra på en oppdagelsesferd de skulle huske resten av livet. Men det som skulle ha vært en fantastisk opplevelse, ble i stedet det mest utenkelige, brutale og bestialske marerittet de skulle oppleve i sine korte liv. Et mareritt de aldri skulle komme tilbake fra.
Jeg har faktisk sett videoen av det som skjedde med disse to uskyldige unge kvinnene oppe i fjellene. Og jeg kommer ALDRI til å glemme den. Å høre den livredde danske jenta rope på moren sin mens disse barbariske feigingene tok livet av henne, er noe som kommer til å hjemsøke meg resten av livet.
Man sier gjerne at nysgjerrigheten tok livet av katten. Vel, noen ganger føler jeg at jeg MÅ se hva mennesker faktisk er i stand til å gjøre mot hverandre. Ikke fordi jeg har noen glede av det, men fordi jeg nekter å leve i en liten, behagelig boble og late som om slik ondskap ikke eksisterer. Å se noe slikt forandrer deg. Det ødelegger en del av uskylden din. Men det åpner også øynene dine. Og jeg vil heller se den grusomme sannheten enn å leve lykkelig uvitende.
Noen ganger skulle jeg ønske at de som konsekvent lukker øynene for slike grusomheter, faktisk hadde sett det jeg har sett. Ikke fordi jeg ønsker å påføre noen slike bilder, men fordi jeg er så FORBANNET LEI av mennesker som sitter trygt i sin egen lille boble og bagatelliserer en virkelighet andre må leve med. For dette var ikke et enkeltstående uttrykk for menneskelig ondskap. Grusomme overgrep, terrorhandlinger, voldtekter, tortur og brutale drap skjer stadig rundt om i verden. Og tenk på alt som ALDRI blir filmet, dokumentert eller når nyhetsbildet. Alle de uskyldige ofrene vi aldri hører om. Alle familiene som sitter igjen med en sorg vi knapt kan forestille oss. Hvor mange ofre finnes det egentlig som verden aldri får vite om? Man trenger ikke se en henrettelsesvideo for å forstå at ondskap eksisterer. Men man må i det minste være villig til å erkjenne virkeligheten, også når den er så ubehagelig at man helst vil se en annen vei.
Å lukke øynene for ondskapen gjør ikke verden tryggere. Det gjør bare ondskapen lettere å overse.
Hjertet mitt blør for disse to unge kvinnene, familiene deres, vennene deres og alle andre uskyldige ofre for terror og ufattelig vold. Smerten deres nærmeste må bære med seg resten av livet, er nesten umulig å forestille seg. Men sammen med sorgen kommer også et ENORMT SINNE. Et sinne mot disse sadistiske, hatfylte og gjennomført feige jævlene som utfører slike grusomheter. Menn som angriper uskyldige, forsvarsløse mennesker, gjerne i flokk, fordi de ikke har baller nok til å møte noen som faktisk kan forsvare seg. Det finnes ABSOLUTT INGENTING modig, ærefullt eller religiøst rettferdig ved å slakte ned uskyldige mennesker. Det er rendyrket ondskap, uansett hvilken gud disse monstrene hevder å handle på vegne av.
Og jeg er så inni HELVETE LEI av politikere som ikke tar farene ved voldelig ekstremisme på alvor. Politikere som gjemmer seg bak politisk korrekthet, tomme taler og endeløse bortforklaringer, mens vanlige mennesker må leve med konsekvensene. Og jeg blir minst like forbannet på dem som fortsetter å stemme på disse politikerne, samtidig som de avfeier berettiget bekymring for terrorisme, voldskriminalitet og mislykket integrering. Velgerne har selvfølgelig rett til å støtte hvem de vil, men de har også et ansvar for å stille spørsmål ved beslutningene som tas i deres navn. Blind lojalitet til et politisk parti skal ALDRI være viktigere enn menneskers liv og sikkerhet.
Jeg er så lei av mennesker som avfeier reelle bekymringer bare fordi de ubehagelige realitetene ikke passer inn i deres politiske verdensbilde. Det er så FORBANNET ENKELT å lukke øynene og ørene når ofrene ikke er dine egne barn, din egen familie eller noen du er glad i. Men hva skjer den dagen det ER det? Hvor mange flere uskyldige liv må ødelegges før vi slutter å komme med unnskyldninger for det utilgivelige? Og det finnes en annen fare som politikerne rundt om i Europa burde ta BLODIG ALVORLIG.
Når vanlige mennesker føler seg oversett, sviktet og forlatt av dem som er valgt til å ivareta deres trygghet, kan frustrasjonen etter hvert gå over i desperasjon. Folk begynner å stemme på stadig mer ekstreme alternativer. Ikke nødvendigvis fordi de støtter alt disse partiene står for, men fordi de føler at INGEN ANDRE lenger lytter til dem. Historien har allerede vist oss hva som kan skje når ekstremisme, frykt og politisk svikt får bygge seg opp og forsterke hverandre. Jeg ønsker for FAEN IKKE at Europa skal gjenta de mørkeste kapitlene i sin historie! Vi trenger ikke et nytt Hitler-regime eller en ny bølge av nazisme fordi dagens politikere ikke evner eller ønsker å ta problemene på alvor. Men å nekte å erkjenne problemene får dem ikke til å forsvinne. Det gir bare grobunn for enda mer frustrasjon, hat og ekstremisme. Vi MÅ kunne fordømme islamistisk terror uten å fordømme alle muslimer. Vi MÅ kunne kreve trygge grenser, fungerende integrering, et politi som får gjort jobben sin, og knallharde konsekvenser for voldelige kriminelle, uten automatisk å bli stemplet som rasister eller ekstremister. Og vi må ALDRI akseptere at politisk ideologi blir viktigere enn uskyldige menneskeliv.
Disse to unge kvinnene dro opp i fjellene for å oppleve noe av det vakreste verden har å by på. I stedet møtte de noe av det mest grusomme mennesket er i stand til å utføre. De fortjente å komme hjem igjen. De fortjente å bli gamle. De fortjente å LEVE. Min dypeste medfølelse går til familiene deres og til alle andre familier som har fått livene sine knust av slik barbarisk ondskap. Jeg kommer aldri til å glemme det jeg så. Jeg kommer aldri til å unnskylde det som skjedde. Og jeg kommer ALDRI til å akseptere at beskyttelsen av uskyldige mennesker skal komme i andre rekke fordi det er mer politisk bekvemt å se en annen vei.
NOK ER FAEN MEG NOK!

Cuando murió la inocencia y el mal mostró su verdadero rostro
Dos jóvenes fueron brutalmente asesinadas en las montañas de Marruecos. Vi el vídeo. Jamás podré olvidarlo. Pero lo que casi me aterra tanto como aquello es la facilidad con la que algunas personas cierran los ojos ante la maldad y las consecuencias que esto puede tener para el futuro de Europa.
Hoy me encontré con una publicación que me hizo reflexionar sobre cómo la inocencia desaparece cuando uno se enfrenta a la brutal realidad de la maldad humana. La publicación recordaba el horrible asesinato de dos jóvenes escandinavas, una noruega y otra danesa, que en diciembre de 2018 viajaron a las montañas de Marruecos para descubrir la belleza de sus paisajes, disfrutar de la naturaleza y vivir una aventura que recordarían durante el resto de sus vidas. Pero lo que debía haber sido una experiencia maravillosa se convirtió en la pesadilla más inimaginable, brutal y bestial que sufrirían durante sus cortas vidas. Una pesadilla de la que jamás regresarían.
Yo he visto el vídeo de lo que les hicieron a estas dos jóvenes inocentes en aquellas montañas. Y JAMÁS lo olvidaré. Escuchar a aquella joven danesa, aterrorizada, gritando y llamando a su madre mientras aquellos cobardes bárbaros le arrebataban la vida es algo que me perseguirá para siempre.
Dicen que la curiosidad mató al gato. Pues bien, a veces siento que NECESITO ver de lo que realmente son capaces algunos seres humanos. No porque disfrute viéndolo, sino porque me niego a vivir en una pequeña burbuja cómoda, fingiendo que semejante maldad no existe. Ver algo así te cambia por dentro. Destruye una parte de tu inocencia. Pero también te abre los ojos. Y prefiero enfrentarme a una verdad horrible antes que vivir feliz en la ignorancia.
A veces desearía que quienes constantemente cierran los ojos ante estas atrocidades hubieran visto lo mismo que yo. No porque quiera someter a nadie a imágenes tan espantosas, sino porque estoy HARTA de que algunas personas, cómodamente instaladas en su pequeña burbuja, minimicen una realidad con la que otros tienen que vivir. Porque aquello no fue un hecho aislado de maldad humana. Atrocidades, actos terroristas, violaciones, torturas y asesinatos brutales siguen ocurriendo en diferentes partes del mundo. Y pensemos en todo lo que JAMÁS se graba, se documenta o llega a los medios de comunicación. Todas esas víctimas inocentes de las que nunca oímos hablar. Todas esas familias que quedan destrozadas por un dolor que apenas podemos imaginar. ¿Cuántas víctimas existen de las que el mundo nunca llegará a saber nada? No hace falta ver un vídeo de una ejecución para comprender que la maldad existe. Pero al menos hay que estar dispuesto a reconocer la realidad, incluso cuando resulta tan desagradable que uno preferiría mirar hacia otro lado.
Cerrar los ojos ante la maldad no hace que el mundo sea más seguro. Simplemente hace que sea más fácil ignorarla.
Se me rompe el corazón por estas dos jóvenes, por sus familias, sus amigos y por todas las víctimas inocentes del terrorismo y de una violencia inimaginable. El dolor que sus seres queridos tendrán que soportar durante el resto de sus vidas es prácticamente imposible de comprender. Pero junto a esa tristeza también siento una IRA ENORME. Rabia contra esos hijos de puta sádicos, llenos de odio y absolutamente cobardes que cometen semejantes atrocidades. Individuos que atacan a personas inocentes e indefensas, muchas veces en grupo, porque no tienen los cojones de enfrentarse a alguien capaz de defenderse. No existe ABSOLUTAMENTE NADA valiente, honorable ni religiosamente justificable en masacrar a personas inocentes. Es pura maldad, independientemente del dios en cuyo nombre estos monstruos afirmen actuar.
Y estoy hasta los mismísimos COJONES de políticos que no se toman en serio los peligros del extremismo violento. Políticos que se esconden detrás de la corrección política, discursos vacíos y excusas interminables, mientras los ciudadanos de a pie tienen que vivir con las consecuencias. Y me indigna igualmente que haya personas que sigan votando a esos políticos mientras desprecian las preocupaciones legítimas sobre el terrorismo, la delincuencia violenta y los fracasos de la integración. Los votantes tienen todo el derecho a apoyar a quien quieran, pero también tienen la responsabilidad de cuestionar las decisiones que se toman en su nombre. La lealtad ciega a un partido político JAMÁS debería ser más importante que la vida y la seguridad de las personas.
También estoy harta de quienes desprecian las preocupaciones reales simplemente porque esas verdades incómodas no encajan en su visión política del mundo. Es MUY FÁCIL cerrar los ojos y los oídos cuando las víctimas no son tus propios hijos, tu familia o alguien a quien quieres. ¿Pero qué ocurre el día que SÍ lo son? ¿Cuántas vidas inocentes más tienen que ser destruidas antes de que dejemos de buscar excusas para lo imperdonable? Y existe otro peligro que los políticos de toda Europa deberían tomarse MUY EN SERIO.
Cuando los ciudadanos normales se sienten ignorados, traicionados y abandonados por aquellos que fueron elegidos para garantizar su seguridad, la frustración puede acabar convirtiéndose en desesperación. La gente empieza a votar a opciones cada vez más extremas. No necesariamente porque apoye todo lo que esos partidos representan, sino porque siente que NADIE MÁS está dispuesto a escucharla. La historia ya nos ha demostrado lo que puede ocurrir cuando el extremismo, el miedo y los fracasos políticos se alimentan mutuamente. ¡NO QUIERO, JODER, que Europa repita los capítulos más oscuros de su historia! No necesitamos otro régimen como el de Hitler ni una nueva ola de nazismo porque los políticos actuales no sepan, o no quieran, enfrentarse a los problemas. Pero negarse a reconocer los problemas no hace que desaparezcan. Solo crea un terreno fértil para más frustración, odio y extremismo. TENEMOS que poder condenar el terrorismo islamista sin condenar a todos los musulmanes. TENEMOS que poder exigir fronteras seguras, una integración que funcione, una policía que pueda hacer su trabajo y consecuencias contundentes para los delincuentes violentos, sin que automáticamente nos llamen racistas o extremistas. Y JAMÁS debemos aceptar que una ideología política sea más importante que la vida de personas inocentes.
Estas dos jóvenes fueron a aquellas montañas para descubrir algunas de las cosas más hermosas que ofrece nuestro mundo. En lugar de eso, se encontraron con una de las formas más horribles de maldad humana. Merecían volver a casa. Merecían envejecer. Merecían VIVIR. Mi más profunda solidaridad y cariño para sus familias y para todas aquellas que han visto sus vidas destrozadas por semejante barbarie.Jamás olvidaré lo que vi. Jamás justificaré lo que ocurrió. Y JAMÁS aceptaré que la protección de personas inocentes quede en segundo plano simplemente porque políticamente resulte más cómodo mirar hacia otro lado.
¡¡¡YA ESTÁ BIEN, JODER!!!

When Innocence Died – And Evil Revealed Its True Face
Two young women were brutally murdered in the mountains of Morocco. I watched the video. I will never forget it. But what frightens me almost as much is how easily people turn a blind eye to evil, and the consequences this could have for Europe’s future.
Today I came across a post that made me reflect on how innocence disappears when we are confronted with the brutal reality of human evil. The post recalled the horrific murder of two young Scandinavian women, one Norwegian and one Danish, who travelled to the mountains of Morocco in December 2018 to discover the beauty of the landscape, enjoy nature and experience an adventure they would remember for the rest of their lives. But what should have been a wonderful experience turned into the most unimaginable, brutal and barbaric nightmare of their short lives. A nightmare from which they would never return.
I have actually seen the video of what happened to these two innocent young women in those mountains. And I will NEVER forget it. Hearing that terrified young Danish woman crying out for her mother while those barbaric cowards took her life is something that will haunt me forever.
People say curiosity killed the cat. Well, sometimes I feel I NEED to see what human beings are actually capable of. Not because I enjoy watching it, but because I refuse to live in a comfortable little bubble, pretending that such evil doesn’t exist. Seeing something like that changes you. It destroys a piece of your innocence. But it also opens your eyes. And I would rather face a horrifying truth than live happily in ignorance.
Sometimes I wish those who constantly close their eyes to such atrocities had seen what I have seen. Not because I want to expose anyone to such horrific images, but because I am so BLOODY TIRED of people sitting comfortably in their little bubbles, downplaying a reality that others are forced to live with. Because this was not an isolated act of human evil. Atrocities, terrorist attacks, rapes, torture and brutal murders continue to happen in different parts of the world. And just think about everything that is NEVER filmed, documented or reported in the news. All those innocent victims we never hear about. All those families left devastated by grief we can barely begin to imagine. How many victims are there whose stories the world will never know? You do not have to watch an execution video to understand that evil exists. But you must at least be willing to acknowledge reality, even when it is so disturbing that you would rather look the other way.
Closing your eyes to evil does not make the world safer. It simply makes evil easier to ignore.
My heart breaks for these two young women, their families, their friends and every innocent victim of terrorism and unimaginable violence. The pain their loved ones must carry for the rest of their lives is almost impossible to comprehend. But alongside that grief comes an ENORMOUS AMOUNT OF ANGER. Anger towards the sadistic, hate-filled, utterly cowardly bastards who commit these atrocities. Men who attack innocent, defenceless people, often in groups, because they haven’t got the balls to face someone capable of fighting back. There is ABSOLUTELY NOTHING brave, honourable or religiously righteous about slaughtering innocent people. It is pure evil, regardless of which god these monsters claim to serve.
And I am so FUCKING TIRED of politicians who fail to take the dangers of violent extremism seriously. Politicians who hide behind political correctness, empty speeches and endless excuses while ordinary people are left to deal with the consequences. And I am equally frustrated with those who continue voting for these politicians while dismissing legitimate concerns about terrorism, violent crime and failed integration. Voters have every right to support whoever they choose, but they also have a responsibility to question the decisions being made in their name. Blind loyalty to a political party should NEVER be more important than people’s lives and safety.
I am also tired of people who dismiss genuine concerns simply because these uncomfortable realities do not fit their political worldview. It is so BLOODY EASY to close your eyes and ears when the victims are not your own children, your family or someone you love. But what happens the day they ARE? How many more innocent lives must be destroyed before we stop making excuses for the inexcusable. And there is another danger that politicians across Europe should take VERY SERIOUSLY.
When ordinary people feel ignored, betrayed and abandoned by those elected to protect them, frustration can eventually turn into desperation. People begin voting for increasingly extreme alternatives. Not necessarily because they support everything those parties stand for, but because they feel that NOBODY ELSE is willing to listen. History has already shown us what can happen when extremism, fear and political failure feed on one another. I DO NOT FUCKING WANT Europe to repeat the darkest chapters of its history! We do not need another Hitler-like regime or a new wave of Nazism because today’s politicians are unwilling or unable to confront the problems. But refusing to acknowledge problems does not make them disappear. It only creates fertile ground for more frustration, hatred and extremism. We MUST be able to condemn Islamist terrorism without condemning every Muslim. We MUST be able to demand secure borders, effective integration, a police force that is allowed to do its job and severe consequences for violent criminals without automatically being branded racists or extremists. And we must NEVER accept political ideology becoming more important than innocent human lives.
These two young women went into those mountains to experience some of the most beautiful things our world has to offer. Instead, they encountered some of the most horrific evil human beings are capable of. They deserved to come home. They deserved to grow old. They deserved to LIVE. My deepest sympathy goes to their families and to every family whose life has been shattered by such barbarity. I will never forget what I saw. I will never excuse what happened. And I will NEVER accept that protecting innocent people should come second simply because it is more politically convenient to look the other way.
ENOUGH IS FUCKING ENOUGH!