Dagens blogg-innlegg blir kort og handler om låt #3 som jeg skrev, “Where Can I Find You”? Den skrev jeg vel litt for å ta for meg de fyrene som faktisk er ganske greie der ute og for ikke å dra alle under en kam p.g.a at det er noen som ødelegger for ” alle andre”.

Så hvor er de da? Det er jaggu ikke godt å si, men med den erfaringen jeg fikk med det Tinder eksperimentet jeg gjorde da jeg egentlig skulle blogge om Tinder og utroskap og det isteden ble ei låt som tok av ganske bra, det beviste i alle fall meg at jeg finner de ikke der, om jeg hadde vært på leit etter noen. Tror heller jeg ville foretrukket å bli sjekket opp på en bar, litt tidlig på kvelden, før ølglass-brillene kom på, eller når jeg er å handler på butikken.

Nå har jo ikke jeg akkurat verken vært på sjekker’n eller ønsket å bli sjekket opp de siste tsjaaa…10 åra, for jo lenger man er singel jo mer picky (kresen) blir man også. Jeg vet også at jo eldre man blir så må man fire litt på krava om man skal ha seg en partner. Eller, må man virkelig det? Det spørs vel kanskje hvor desperat man er, hvor lite man trives i eget selskap og evt. hvor sosial man er og ikke ønsker å gjøre de sosiale tingene aleine. Jeg der i mot er IKKE desperat og får jeg ikke velge fra øverste hylle så kan det faktisk være. En annen ting jeg også har tenkt er at om man skulle ha truffet noen i så gammel aldre som meg så tror jeg faktisk at jeg hadde foretrukket å treffe en jeg allerede kjente, så man kunne slippe alt det der “snikk snakket” også…Det er jo litt sånn som, man vet hva man har (hadde), men ikke hva man får….om man må starte helt fra “scratch” igjen.

Med det ønsker jeg alle sammen en riktig fin “jakt-sommer” på drømme-typen, om han finnes. I mellomtiden kan du jo dra i gang låta mi, “Where Can I Find You”?, gjerne legge den i spillelista di også for hvem vet…kanskje en kjekk nabo hører budskapet og inviterer deg ut på en middag etter hvert.

Du finner låta på Spotify her eller YouTube her

Ha en strålende dag videre.