..Når din aller beste venn blir gammel og syk.. LUZBEL.
30.10.06 kom du til verden og det var ingen selvfølge at du skulle havne hos oss. Alt skjedde da min eldste sønn var 4 år og med nød og neppe hadde overlevd en alvorlig kreftdiagnose. Nå var han endelig kommet hjem fra et sykehus-liv hvor han hadde tilbragt halve livet, men det var mange forhåndsregler man måtte ta når man først kom hjem. Infeksjoner og barnesykdommer man måtte unngå så livet ble ganske isolert.
Han hadde jo en liten søster på 2 år også nå, men det ble ikke helt det samme da min sønn vokste seg både smart og mer voksen for sin alder under tiden på Rikshospitalet. Ei lita jenta som vi nå endelig skulle få lære å kjenne etter at hennes første 2 år ble satt på vent fordi alt dreide seg om hvorvidt eldstemann ville overleve eller ei og som gikk under navnet babyen og førte til at vi trengte en leken bestevenn inn i vårt liv. Og det var der du kom inn kjære, snille og verdens vakreste Luzbel. Selv folk som ikke likte katter elsket deg og din enormt flotte personlighet. Noe sier jo at man former både barn og dyr slik man selv ønsker dem så det tar jeg på min kappe 😉
Jeg så en annonse i avisen om noen som ga bort kattunger ikke langt fra der vi bodde og jeg dro for å se på dem hvor jeg falt pladask for dette lille nurket. Flaks eieren var såpass årvåken som de var for de forrige som var å tittet på disse kattungene var på jakt etter slangemat… Etter ca. 3 måneder ble du endelig en del av familien vår. Du var med oss på ferie til Træna, langt ut i havgapet på Helgelandskysten og for en bil tur. Der jeg var bekymret for at ungene skulle bli bilsyke så var det du Luzbel som kastet opp, ikke unga…og det bare en times tid fra vi startet ferden mot nord så dette skulle bli en lang kjøretur skjønte vi raskt. Men etter første oppkast og noen små stans for å lette litt på pungen, noen og enhver, så gikk resten av bilturen og båtturen over all forventning.
Du fikk en søster et par år etter da jeg jobbet skift og for at du skulle få en leke-kammerat mens min eldste sønn startet på skolen . Det ble Dixie og tro det eller ei, men dere har samme mor…kanskje til og med far, men det får vi aldri vite. Du ble “surugatormor” for Dixie der hun leitet etter puppen hos sin eldre bror og noe fant hun i alle fall for daglig ble det en greie mellom dere til Dixie 6 år seinere dessverre døde på operasjonsbordet etter å ha svelget en plastikkleke og hun ble begravd i hagen til min venninne, hvor planen var at alle dere katter både vi og hun hadde skulle gravlegges…Men så flyttet hun så da ble det bestemt at du skulle i alle fall kremeres og stå på hylla vår, selv om jeg aller helst ville ha stoppet deg ut. Du var og ble min vakre prins… Selv min ex-mann brukte å si at jeg var mer glad i den katten enn han…og det var vel det eneste han hadde rett i… hehehe….og kanskje en grunn til at han er en EX 😉
Du har også vært med oss til Gran Canaria ved 2 anledninger, da vi overvintret der 2 ganger. Du var så flink som “Pet in Cabin” og jeg kunne aldri tenke meg å sende deg som cargo. Du er og har alltid vært en av familien og man sender ikke familiemedlemmene i et kaldt mørkt rom når man skal på tur. Du koste deg også masse på Gran Canaria hvor du kunne boltre deg over 2 etasjer og en stor terrasse. Noen ganger prøvde du deg på noen turer utenfor, men de store stygge “gatos’ene” (katter på spansk) var alt for skremmende så du snudde og kom fort tilbake.
Sånn var du når vi prøvde å ta deg med ut hjemme også. Sommer som vinter. Du likte best å være trygt inne og se på fuglene utenfor vinduet og sitte i blomsterkassa på yttersiden av balkongen i 3dje etasje. Du er den eneste katten jeg stoler 100% på til å få være på balkongen aleine.
Etter hvert tenkte jeg at du trengte en ny kompis, selv om jeg lovet meg selv at jeg ALDRI skulle ha dyr igjen etter Dixie da det er så vondt å miste dem. Shaytan som er halvt Bengal og halvt hund…ja, det virker i alle fall sånn…Han kom inn i livet vårt for snart 4 år siden. Han ble nok litt i det villeste laget for deg så for å ta fokuset bort fra deg fikk vi trikoloren Shira året etter. Hun var kun 2 uker da hun kom for moren ville ikke ha henne. Det har gått ganske greit, med de to tullingene som herjer fritt rundt med hverandre og har blitt kjærester og du som er mammas lille gulle-klump og fotfølger meg over alt….
Nå nærmer du deg 16 år og allerede for 8 år siden fikk du en bi-lyd på hjerte å ble spådd et kort liv, men her er du ennå. Du har dessverre nå også fått påbegynnende nyresvikt. Du gikk fra å veie 9 kilo til drøyt 2…og med Shaytan som irriterer deg og dere havner i slåsskamp inn i mellom og så blei du bitt i halerota og fikk infeksjon i tillegg….Jeg tok ikke sjansen i å legge deg i narkose og du var så flink da jeg holdt deg og veterinæren skviset ut all betennelsen. Du malte ikke akkurat da, men er kjent der for katten som til og med maler når han får vaksinene sine…
Du har di siste åra kastet opp en del og du har gjort fra det utenfor kassa, men det siste kan jeg forstå til tider da du ikke en gang får sitte i fred på potta for de andre “busunga” våre… Men i det siste har du også vært mye irritert på dem…Du freser og knurrer konstant når du ser de andre og selv om det ikke virker som du har det vondt så er jo katter flinke til å skjule smerter. Det kan jo ikke være godt å gå rundt å være konstant irritert på dem som en sur, gretten, gammel gubbe. Også er det jo det tomme blikket ditt når du ligger å slapper av… Og nå mer og mer vil du være hele dagen på balkongen vekk fra både Shaytan og Shira.
Men igjen…Hver gang vi snakker om temaet avlivning virker det som du forstår og viser en annen side. Du, spiser, drikker og er kosete. Etter at vi byttet fôr så har du til og med gått opp litt, men veterinæren mener allikevel at du er en gammel kar nå og du vil ikke bli bedre så det gjenstår om vi skal la deg få 6-18 måneder hvor det gradvis går nedover med deg, hvor vi ikke veit hvor vondt du egentlig har det…eller ikke….eller om vi skal huske deg som den fine friske katten du var i nesten 16 år og la deg slippe å bli så dårlig at du ikke har noe verdig liv…Her vil vi ikke være egoistiske, men kun tenke på deg og ditt beste.
Vel, flyet vårt til Gran Canaria ble kansellert på mandag og siden streiken ble utsatt så kan vi dra på lørdag…Så vi tenkte egentlig å få alt overstått før vi dro, men en god tlf. samtale med ei venninne som nettopp mistet sin katt og kjenner Luzbel alias Luza sa at om min ex kan ha han mens vi er borte og det ser ut som han trives på balkongen vekk fra de andre så får han blitt observert i om hvordan det å være vekk fra de andre. Kan kan det være positivt for deg, eller om det fortsatt viser seg at du virker syk så får vi heller ta en ny vurdering når vi kommer hjem etter en ny sjekk hos en helt annen veterinær som en “secon opinion”… I det minste får jo også “pappa” tid til å ta farvel med deg. Luzbel skulle jo liksom leve til han var minst 30, men man kan ikke være egoistisk og må gjøre det som er best for katten. Nå får han i alle fall 2 uker til så tar vi det der i fra… Vi trenger også å vite at han har det bra mens vi er borte og jeg kjenner at jeg må få fri fra gråt og sorg over den flotte katten som vil bli så høyt savnet for det er sorg og gråt som har opptatt den siste uka…og jeg kjenner det tærer på. Det vanskelige valget må tas…før eller seinere. Helst det siste….og i alle fall slapp vi å ta det akkurat nå.
Cayza's Blogg 