Hva jeg tenker på? Jo, i dag tenker jeg på mange ting… Først og fremst tenker jeg på at vi lever i 2022 og at folk bør få lov til å være seg selv og det bør være en selvfølge at vi kan ha fred i verden og leve sammen i harmoni.

Om man er heterofil, homofil, lesbisk, transseksuell e.l…. Om man er kortvokst, tykk, tynn, eller andre ting man føler er som en skavanken eller kanskje man har en eller annen form for funksjonsnedsettelse… Om man er svart, brun, hvit eller hvilken som helst farge som man assosierer seg selv med.. Om man er veganer, vegetarianer, kjøtteter eller noe annet, men kanskje helst ikke kannibal… Vel, so what?? Vi er alle like mye verdt.

Hvorfor skal folk bry seg med eller mobbe andre fordi man i noens øyne er annerledes? Spesielt når man ikke påfører andre noen skade ved å være seg selv eller ha sin egen stil…

Størst av alt er kjærligheten sies det, men hvor er kjærligheten? Spesielt nestekjærlighet? Og hvorfor har vi krig? Burde ikke det være et fremmedord i 2022 og noe statsoverhoder og ledere i land burde klare å løse rundt det ovale bordet?

Hvorfor har man stormannsgale psykopater til ledere? Eller løgnere som svikter sitt folk valg etter valg, der man fortsatt har lov å ha valg da, for selv det er ingen selvfølgelighet enkelte steder i verden. Og hvorfor er det noen steder man ikke ønsker at innbyggerne skal velge frem en leder som ønsker folkets beste, men tviholder på egen “trone”? Hva får noe ledere til å tro at de kan gjøre hva F@#$ de vil?

Siden krigen i Ukraina ligger vårt land nærmest av de kriger jeg selv har hørt om i min tid så tar jeg den som et eksempel. Putin har regjert siden 1999. Det er 23 år og alt for lenge å gi makt til en og samme person som endrer loven etter hvilken retning han fiser. Han truer sine egne og han truer andre. Og han har ingen betenkninger med å fengsle gamle bestemødre eller forgifte og drepe folk som ikke er enige i den maktmisbruk han utøver sitt eget og andre folk med. Den største trusselen han utgjør foruten om at han er ansvarlig for drap på flere tusener og enda flere tusener, faktisk millioner drevet på flukt, det er at han når som helst kan trykke på den røde Knappen. Han er gammel og han er syk, både mentalt og somatisk, for ikke å snakke om ustabil og farlig og han har ingenting å tape på å dra oss alle med i dragsuget. Smart er han dog ikke om det ender slik, for da vil det ikke være noen igjen av oss eller etterkommere som kan lese om han i noen historiebøker og han vil IKKE bli assosiert som den mektigste mann på jord (som er hans våte drøm) som utslettet hele verden. Han er og blir en av de største taperne i vår tid og som man har hatt gående i 2 sko…men ingen vil heller få vite det andre enn oss selv, i det vi tar vårt siste åndedrag… Måtte han brenne i H€lv€t€ sammen med sine “marionette-dukker”. Og at folk støtter det han gjør, det kommer jeg aldri til å begripe og for første gange tror jeg nok at jeg kommer til å ta stor avstand til dem også…For dette er ikke folk som ønsker andre noe godt, men som der i mot støtter oppunder vold, tortur, terror og drap…

En annen ting jeg tenker på er alle de som sliter med et eller annet og spesielt sykdommer og diagnoser man ikke ser…Ikke nok med at man blir mistrodd av folk rundt seg, men ofte også de instanser rundt om som man trodde var der for å hjelpe en… Vi kan stadig lese om den ene trygdeskandalen etter den andre. Man har/får også den der stemmen som sitter på nakken din og trykker deg lenger og lenger ned og gjør at sykdommer vedvarer eller blir verre. Særlig sykdommer som depresjon, angst og spiseforstyrrelser. “Styggen på ryggen” som jeg kaller den og som Onkl P lagde en fin illustrasjon av i sin musikkvideo med samme navn…Og selv om jeg tenker på mye, mye mer akkurat nå så avslutter jeg med å legge med linken til akkurat den musikkvideoen. Jeg har dessuten gjort et forsøk på å tegne en tegning som skal illustrere at uansett hvordan man ser ut eller føler seg så er det alltid plass til kjærlighet. Jeg har fått blåst ut litt damp, ser sola fortsatt skinner der ute så jeg lurer rett og slett på om jeg skal sette på isbit-maskinen og kose meg med en kald Cider av favorittmerke denne lørdagskveld…innhente litt glede og deretter tusle meg en liten tur ut for å se på livet…mens det fortsatt finnes noe liv på denne jord.

Carpe Diem